Lungeorm hos katt

Lungeormen Aelurostrongylus abstrusus er en parasitt som lever i lungene på katt. Selv om den er sjelden i Norge, påvises den oftest hovedsaklig hos katter på Vestlandet, og vi har derfor økt fokuset på denne infeksjonen.

Smittevei

De voksne ormene lever i kattens lungevev, hvor de legger egg som inneholder larver. Når eggene klekkes passerer larvene opp gjennom luftrøret, hvor de så svelges og skilles ut i avføringen. Mellomverter spiser larvene, som så utvikler seg til smittsomme larvestadier i mellomvertene.

Katten smittes av lungeorm ved å spise mellomverter (landsnegler og snegleslim) og transportverter (mus, fugl, frosk) med infektive larvestadier. Larvene vandrer til kattens lunger, hvor de utvikler seg til voksne ormer. Alle katter kan smittes, og de som spiser byttet sitt har høyere sannsynlighet for å bli smittet. Innekatter har svært lav risiko for å bli smittet. Parasitten kan ikke smitte direkte fra katt til katt, og ikke til mennesker.

Symptomer

De fleste infeksjonene er subkliniske, hvilket vil si at katten ikke merker at den er syk. Infeksjonen kan også gi milde eller alvorlige symptomer, og da særlig sykdomstegn fra luftveiene. Unge og eldre katter, i tillegg til individer med svekket immunforsvar, har større risiko for å utvikle symptomer.

De vanligste symptomene er:

Hoste
Hvesing
Nysing
Utflod fra nesen
Tung og rask pust
Forstørrede lymfeknuter
Trøtthet
Vekttap

Symptomene over kan også tyde på andre former for sykdom. I alle tilfeller anbefales en klinisk undersøkelse hos veterinær.

I sjeldne tilfeller der man ikke har visst om smitte er det sett plutselig narkosedød hos katt. Hvis katten din har hatt eller har noen av ovennevnte symptomer kan det være aktuelt å teste kattens avføring for lungeorm før en eventuelt planlagt narkose gjennomføres.

Diagnostikk

Påvisning av kattens lungeorm gjøres ved å undersøke kattens avføring på vårt laboratorie. Det anbefales å levere inn en samleprøve (én barneskje avføring fra tre påfølgende dager), da larveutskillelsen skjer uregelmessig.

Behandling

I milde til moderate tilfeller benyttes anthelmintika (individuell dosering og preparat) og prognosen er god. I mer alvorlige tilfeller kan tilleggsbehandling være nødvendig.